Psykologisk trygghet er et begrep som stadig dukker opp i ulike kontekster. I teamkontrakter har det nærmest blitt en selvfølge å inkludere det som en av bærebjelkene for samarbeid og trivsel. Men hvordan unngår vi at psykologisk trygghet kun blir nok et buzzord – uten reell refleksjon eller handling bak?
Psykologisk trygghet er langt mer enn et punkt på en liste over «teamets spilleregler». Det handler om å skape et miljø hvor alle føler seg trygge til å uttrykke seg åpent, være seg selv og gjøre feil – uten frykt for negative konsekvenser. Når dette begrepet blir brukt uten en dypere forståelse, mister det sin kraft og blir en tom klisjé.
I dette innlegget skal vi derfor se nærmere på: Hva er egentlig psykologisk trygghet, og hva er det ikke? Hvordan kan vi måle det på en meningsfull måte? Og ikke minst hva gjør vi med innsikten etter å ha gjennomført en slik måling?
Hva er psykologisk trygghet?
Amy C. Edmondson, professor i ledelse og organisasjonsatferd ved Harvard Business School, definerer psykologisk trygghet som «en felles oppfatning av at teamet er trygt for mellommenneskelig risikotaking». Dette innebærer å skape et arbeidsmiljø der teammedlemmer føler seg trygge nok til å ta opp vanskelige temaer, stille spørsmål og dele bekymringer uten frykt for negative konsekvenser som skyld, skam eller ekskludering.
Når psykologisk trygghet er til stede, kan teammedlemmene åpent innrømme feil, dele avvikende meninger og utfordre status quo uten å bli møtt med kritikk eller sosial ekskludering. Dette gir rom for et mer konstruktivt og effektivt samarbeid og skaper en kultur preget av tillit og innovasjon.
Mange misforstår psykologisk trygghet som ensbetydende med komfort, harmoni og enighet. De tror det handler om at alle skal like hverandre og unngå uenigheter. Psykologisk trygghet betyr at man tør å være ærlig, selv når det er ubehagelig. Det handler om å møte utfordringer, ta ansvar og ha mot til å si det som må sies – også når det kan skape friksjon. Det er i disse situasjonene team virkelig kan prestere på sitt høyeste nivå.
Hvordan kan vi måle psykologisk trygghet?
Å skape psykologisk trygghet i et team er en kontinuerlig prosess, men hvordan kan vi vite om vi har lykkes? Her blir måling avgjørende. Ved å systematisk måle psykologisk trygghet kan vi få dypere innsikt i hvordan teammedlemmene faktisk opplever kulturen, og samtidig identifisere skjulte utfordringer.
Uten konkrete data er det vanskelig å vurdere om vi virkelig har skapt et miljø der ansatte føler seg trygge nok til å være åpne og ærlige. Måling gir et objektivt grunnlag for å forstå teamets dynamikk og avdekke forbedringsområder, slik at vi kan iverksette målrettede tiltak for å styrke tilliten og samarbeidet i teamet. Last ned veiledningen for hvordan du kan måle psykologisk trygghet i ditt team.
Nå har vi gjennomført en måling – hva så?
Verdien av målingen ligger i hvordan resultatene brukes til å lykkes med forbedringer. Målingen fokuserer på tre nøkkelområder: å innrømme feil, å uttrykke avvikende synspunkter og å ta risiko.
Dersom teamet scorer lavt på åpenhet rundt feil, bør tiltak settes i verk for å skape en kultur der innsats og læring verdsettes høyere enn feilfrihet. Dette kan du oppnå ved for eksempel å oppfordre teamet til å dele egne erfaringer og innsikter fra feil, og led ved eksempel – del gjerne dine egne feil for å signalisere at åpenhet er ønsket og trygt. Dette vil styrke teamets læringskapasitet og fremme utvikling.
Hvis teamet viser motvilje mot å uttrykke avvikende synspunkter, er det viktig å skape rom for mangfoldige perspektiver. Ved at du forbereder møteagendaer og spørsmål i forkant, vil alle kunne reflektere og bidra i møtet. Under møtene bør du aktivt oppmuntre mer tilbakeholdne medlemmer til å dele sine meninger. Dette vil bidra til å skape en tryggere atmosfære og sikre mer balanserte, ærlige diskusjoner.
Hvis teamet unngår å ta risiko, er det viktig å fremheve læring fremfor resultater alene, og feire «fast fails». Om du normaliser risiko som en del av læringsprosessen og belønner de som tør å eksperimentere, vil det kunne bidra til å skape en kultur der innovasjon og utforsking står sentralt.
Gjør psykologisk trygghet til en realitet
Psykologisk trygghet er mer enn et moderne buzzword – det er en avgjørende faktor for både teamets prestasjoner og trivsel. Ved å forstå hva det innebærer, måle det på en systematisk måte og handle basert på resultatene, kan vi skape team som både presterer og utvikler seg. Dette handler om å bevege seg fra teori til praksis, fra tomme ord til konkrete handlinger. Når psykologisk trygghet blir en integrert del av teamkulturen, bygger vi organisasjoner hvor ansatte tør å være seg selv, ta risiko, og sammen skape innovasjon og vekst. La oss sørge for at psykologisk trygghet blir mer enn bare et punkt på en PowerPoint-slide.
Har du spørsmål eller ønsker å diskutere måling og handling for psykologisk trygghet i ditt team? Ta kontakt med Cecilie Augensen Nilsen hos BearingPoint.
Forfatter
Cecilie Augensen Nilsen
Senior Technology Consultant
E: cecilie.augensen.nilsen@bearingpoint.com